Derfor skal du (ikke) tilgi utroskap
Utroskap er juks og bedrag, og du fortjener bedre enn at det mennesket du bryr seg mest om bryter tilliten din. Her er 5 grunner til at du ikke skal finne deg i det. Spørsmålet er om det allikevel finnes unntak.
Maria Christiansen
Författare
I Skandinavia - er vi toppscorere i utroskap. Våres seksuelle lyst, som får oss til å oppsøke spenning, kveler gang på gang overlevelsesdriften - den som holder oss fast til trygge rammer.
Statistisk er omtrent halvparten av alle gifte Skandinaver på ett eller annet tidspunkt utro. Kanskje er det sånn andre steder på kloden også, hvor de bare ikke er like ærlige i meningsmålingene.
Og siden utroskap åpenbart er et udbredt fenomen, skal vi da akseptere det som et vilkår? - Man kan ikke få alt, vel..? Det går over… Ingen er perfekte…
Nei, nei, nei, nei og så eventuelt et ganske lite og unntaksvis kanskje. Men som et utgangspunkt setter utroskap seg som et mentalt slag i trynet, som du hverken skal finne deg i eller tilgi. Her er 5 opplagte grunner til det.
1. Fra nå av skal du leve med tvilen
Hvor er logikken egentlig, hvis man er i et ellers bra forhold? Hvorfor velge å snike seg ut, jukse og lyve? Hvorfor ikke bare si ifra at det mangler noe. F. eks. glede, lykkefølelse, erotikk, spenning, fest… Det mennesket som virkelig elsker deg, vil strekke seg langt for å få løst en sånn knute. Og er den umulig å løse, er det ikke snakk om et bra forhold. Det er det heller ikke hvis du fremover skal leve med tvilen: Hva skjedde med vedkommende min kjæreste var utro med? Har de fortsatt kontakt? Eller er det en ny? Skal du nå være mistenksom og små-paranoid i all evighet? Hva vil det gjøre med livskvaliteten din?
2. Tilgivelse åpner for gjentagelse
Vet du hvorfor bankranere alltid blir tatt? Det er fordi de fortsetter så lenge de lykkes med det. Det ligger en enorm motivasjon i positive erfaringer: Det gikk jo veldig bra, så da gjør jeg det igjen! Men i motsetning til bankraneren, som til syvende og sist kommer i fengsel, kan den som er utro bare fortsette - også etter å ha blitt avslørt. For hvis utroskapen blir tilgitt er det åpnet opp for gjentagelse. Til tross for et noe turbulent forhold så gikk det greit, og hva forhindrer så han/henne i å gjøre det igjen?
3. Han eller hun elsker deg ikke nok
Noen mennesker blir stimulert av det adrenalin-boostet som oppstår når de gjør noe som er forbundet med en risiko. Som en affære er. Eller de konkluderer med at hva kjæresten ikke ved, har kjæresten ikke vondt av. Uansett årsak, så innse det først som sist: Han eller hun elsker deg ikke nok. Det hadde aldri falt vedkommende inn å lure deg hvis du betydde alt for han/henne. Utroskap skjer ikke, det er et valg noen tar, uansett om det er en langvarig affære eller et hodeløst og beruset one night stand på julebordet.
Læs også: One night stand – derfor angrer kvinner oftere enn menn
4. Det skaper ubalanse
Et godt forhold balanserer. Ikke med et nøye utregnet likt-for-likt prinsipp og utmattende millimeterdemokrati, men det har en balanse som sikrer likestilling. Ved å akseptere at man har blitt urettferdig og dårlig behandlet, kommer man fort til å fremstå som ynkelig. Omgivelsene ser på deg med et medlidende blikk, og man føler plutselig selv at man er mindre verdt. Ærlig talt!!! Det er den personen som er utro som har grunn til å føle seg ynkelig og være flau skulle man tro. Men sånn ser ikke virkeligheten alltid ut.
5. Din selvtillit revner
“Det hadde ikke noe med deg å gjøre.” - Nei? Og hva kan du bruke den forsikringen til? Den får deg fort til å føle deg enda mer tidsidesatt. Når bortforklaringens time har kommet, ender det ofte med at den fornærmede parten lar seg manipulere, og at unnskyldningene ender i du-har-også-et-ansvar-kurven: “jeg følte meg ensom/du er aldri hjemme/du har det travelt med alt mulig annet/du tar aldri initiativ…” Men hallo! Det er ikke DU som har valgt å være utro.
Finnes det allikevel unntak?
Vi stormer ikke avgårde hver til vårt med en eneste gang, når utroskap avsløres. Det kommer noen konsekvensberegninger også: Blir prisen for å si farvel på grunn av et enkelt feiltrinn for høy? Hvis vi f. eks. er gode foreldre sammen? Hvis vi ellers alltid har vært oppriktige ovenfor hverandre, og den aktuelle situasjonen er helt og holdent ukarakteristisk og rar? Har det vært utfordringer, krangler eller andre humper i veien som har skapt avstand og avsmak? For da kan vi muligens godt sette oss ned og komme i tanke om dengang alt var bedre og varmere og morsommere. Eller få hjelp til det av en parterapeut? Få senket graden av hvor stor innflytelse utroskapen skal ha lov til å få. Og kan utroskapen så tilgis med et lite kanskje? Kanskje…
Vil du læse flere artikler om parforhold og dating? Klik HER💕